Tanker

57 dager

Det er rart å tenke på at om 57 dager, gjør jeg meg klar til å reise til Norge igjen. Jeg skal pakke ned tingene mine, pakke ned livet mitt her i Usa. Jeg reiser fra plassen som har vært hjemme mitt i 10 måneder nå. Reiser fra personene som har vær her for meg i vonde og gode dager. Familien min! Det skremmer meg igrunnen litt. Får kommer jeg noen gang til å treffe de igjen? Blir veldig rart å ha bodd med noen i nesten ett år, også aldri se de igjen. Har selvfølgelig hatt dager der jeg kunne ønske jeg bare kunne dratt hjem og aldri sett de igjen. Men alt i alt håper jeg ikke på det. De betyr så ufattelig mye for meg. De tok meg jo faktisk inn helt frivillig for et år, uten at de kjente meg. Hvor snilt er ikke det? Jeg er hvertfall veldig takknemlig for alt de har gjort for meg. 

Jeg har vært borte i 269 dager. På de dagene har jeg lært utrolig mye om meg selv og mye kunnskaper som er nyttige i livet. Jeg har blitt en annen person, veldig forandret. Men samtidig er jeg den samme rare, sprøe Nathalie jeg alltid har vært. Akkurat nå er jeg veldig klar for å hjem til Norge, men samtidig ikke. Jeg ser så utrolig fram til å treffe venner, familie, katten og bare sove i min egen seng. Det tror jeg skal bli helt fantastisk. Men det blir rart å. Ingenting er jo det samme når jeg kommer hjem. Ingenting er som før jeg reiste. Ting har skjedd, og folk forandrer seg. Så hva skjer når jeg kommer hjem? Jeg vet jo ikke hva som er annerledes og hvordan folk er nå. Det blir rart. Kan ikke late som jeg aldri reiste. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal hei til folk. Alt blir bare så rart!. Og hvordan skal jeg beskrive det jeg har opplevd. Det går jo ikke an. Veldig vanskelig. Jeg vil heller ikke reise fra Usa. Har jo bodd her i ett år nå, man blir jo vandt til det. Her har jeg vennene mine, familien min, tingene mine. Husker når jeg kom hit, så slett jeg veldig med kultursjokk. Men nå blir det jo omvendt. Nå må jeg vende meg til en ny hverdag igjen. For folk som mener Norge og Usa er nokså likt tar helt feil. Det er som dag og natt. Veldig forskjellig. Aner ikke hvordan jeg skal forklare at det er annerledes engang, men alt er bare forskjellig. Folk, mat, og ja ALT! 

Beklager for et litt stusselig innlegg, hehe! Men jeg måtte få ut litt tanker! For jeg vet ikke hva jeg tenker fortiden. Jeg kan gå en dag, og ende opp med å gråte fordi jeg ikke vil hjem, og den neste fordi jeg vil. Man blir ikke klok på dette. OG man tenker på det hele tiden. Skikkelig tungvindt! 

 

Ikke bare lett..

Å sitte på andre siden av jordkloden alene er virkelig ikke bare lett! Har hatt en ganske tung uke der jeg har hatt mye hjemmelengsel, men i går klarte jeg ikke å holde det inni meg lengre. Jeg gråt nesten konstant hele dagen i går. Og når jeg først sluttet å gråte, begynte jeg å gråte igjen bare noen snakket til meg. Alt var i grunnen bare galt, og jeg ville bare hjem. Savner mamma, pappa, søster, bror og mine kjære venner! Savner Norge! 

Men jeg er hvertfall utrolig takknemelig for mine kjære verts familie! De var så søte i går hele gjengen. De gråt til og med med meg. Og de kom opp til meg hele tiden for å spørre hvordan jeg hadde det. De hadde også skrevet et brev til meg da. Er så glad i vertfamilien min!! ♥ De er best!!!!

Sett noe så søtt????

Tanker ang å reise

Hei!

Nå er det ikke lenge igjen til jeg reiser, faktisk bare ti dager! Det er litt sykt å tenke på. Det jeg har drømt og ventet på så lenge, det skjer endelig. Jeg kan begynne å telle på fingrene hvor mange dager det er til. Har utrolig mange følelser som surrer rundt fortiden. Det er virkelig ikke bare bare å skulle reise vekk fra alt og alle i ti måneder. Det merker jeg først nå! Har hele tiden tenkt at det ikke kom til å bli så ille, ettersom jeg kommer jo tilbake en gang. Men det er jo nokså ille.. Vil ikke gå glipp av ting som skjer her hjemme. Og har det i grunnen veldig fint nå. Men ikke misforstå meg altså! Jeg gleder meg som bare det til å reise å! Tror det kommer til å bli et knall bra år jeg alltid kommer til å huske! Gleder meg til å bli kjent med familien min, oppleve ekte amerkansk high school spirit og mye mye mer! Vet ikke helt hva jeg har i vente, men tror det blir veldig bra! Det kan jeg føle på meg! 

Noe tungvindt innlegg, men det jeg igrunnen ville fram til var at det er mange følelser ang det å reise nå! Men gleder meg i grunnen mest!